Sverige er billigst i verden

Gjestekommentar: Thomas Eitzen, kredittstrateg i SEB

Selv om enkelte mener politisk risiko i Norge er høy og kommune-Norge har utfordringer med å betale regningene, er det vanskelig å se for seg en mer kredittverdig stat enn den norske. Hvilket kunne bety at norske statsobligasjoner burde ha verdens laveste rente. Slik er det ikke. Renten (les: yielden) på statsobligasjoner, verden over, er i hovedsak et uttrykk for hvordan markedet forventer den respektive sentralbanken skal sette renten fremover. Hvis man tror at Norges Bank har tenkt å holde renten høyere enn Riksbanken i Sverige innebærer det at renten på en norsk ti års statsobligasjon blir høyere enn på den tilsvarende svenske obligasjonen.

Utover renteforventningene skal man ha betalt noe for risikoen at landet går konkurs. For noen land er påslaget bittelite (Norge), for andre er det mye (for eksempel Hellas i 2012). Videre kan markedet finne på å justere obligasjonskursene for om det er veldig mye eller veldig lite utbud av statsobligasjoner i landet samt om markedet vurderer akkurat din obligasjon som mer eller mindre likvid.

Så hvilket land låner penger billigst? Det enkle svaret er å se hvilken rente som ligger til grunn i hver enkelt statsobligasjon. Jeg har tatt ut data på ti års statsobligasjoner i de respektive lands valuta for 58 land. De laveste rentene finner vi i Sveits (0,65 prosent) og Japan (0,88 prosent), mens Norge ligger helt nøyaktig midt i flokken (29. plass) med forventet avkastning på 3,78 prosent. På noen plasser foran Norge finner vi Hellas med rente på 3,55 prosent, mens Italia er på plassen bak oss med 3,85 prosent.

Men, ved å naivt lese av yielden på obligasjoner i forskjellig valuta sammenligner vi epler med pærer. Tenk deg at Hellas skulle tatt opp et obligasjonslån i norske kroner. Ville du lånt dem penger på en lavere rente enn det du forlanger fra den norske stat? Neppe. For å sammenligne om Hellas egentlig låner penger billigere enn Norge må vi gjøre om til samme valuta. 

Heldigvis finnes det enormt marked for å konvertere renter i en valuta til renter i en annen (valutabytteavtaler), og via dette kan vi sammenligne hva en rente på 3,55 prosent i euro tilsvarer i norske kroner. Gjør vi beregningen på denne måten faller våre venner fra Middelhavet langt nedover lista. I norske kroner ville Italia måtte betale 4,94 prosent og Hellas 4,60 prosent. Om lag ett prosentpoeng over Norge, altså.

ARTIKKELFORFATTER: Kredittstrateg Thomas Eitzen i SEB. Foto: Iván Kverme

Tabellen (se under) viser hvor mye mer eller mindre enn Norge et utvalg av de 58 landene må betale. Forenklet kan man si at listen beskriver attraktiviteten til de forskjellige statsobligasjonene, samt noe om balansen mellom tilbud og etterspørsel.

Interessant nok finner vi at svenskene topper listen. En svensk statsobligasjon gjort om til norske kroner har en rente nesten 0,5 prosentpoeng lavere enn hva vi betaler. Hva skyldes det? Den beste forklaringen er at Riksbanken i Sverige har støvsugd markedet for obligasjoner gjennom sitt QE-program. Dermed er det lite obligasjoner tilgjengelig samtidig som det er masse likviditet som skal plasseres. Ergo blir kursen på obligasjonen kunstig høy og yielden kunstig lav. 

Og er den kunstig lav i Sverige blir den (via valutabytteavtalene) ditto lav i norske kroner også. Videre ser vi at den gamle vinneren Sveits ligger bra an (0,3 prosentpoeng lavere enn Norge), mens Japan egentlig låner penger nesten 0,5 prosentpoeng høyere enn Norge. 

Norge ligger i bunn og grunn ganske bra an. Selv ledestjernen USA betaler egentlig mer (pluss 0,16 prosentpoeng) enn oss. Men vi må se oss grundig slått av svenskene som låner billigst i verden!