Gruvesjef avslører: Dette kan gi prissjokk på elbiler

Statsledere verden rundt har begynt marsjen mot et samfunn med lavere utslipp.

Konsernsjefer er i gang med grønn omstilling.

Investorer har for lengst dreid pengene inn mot fornybarsamfunnet.

Men har noen sjekket lagerbeholdningen? Har vi materialene og innsatsfaktorene som må til for å bygge ut et lavkarbon-samfunn?

– Nei, sier gruvesjef Øystein Rushfeldt, som er adm. direktør i Nussir.

Hvilke metaller trenger vi for å bygge ut fornybare energikilder? I fjor ga Norsk Olje og Gass et oppdrag til Rystad Energy som gikk ut på å finne ut hvilke metaller som er avgjørende for en grønn omstilling. Bakgrunnen for oppdraget var at flere miljøer ser på utvinning av metaller fra havbunnen, tenkt som en ny vekstnæring i Norge. Men funnene gjelder uavhengig av om dette blir en fremtidig vekstnæring eller ikke.

Rystad Energy utpekte tre råvarer som helt avgjørende. Aller viktigst er kobber, deretter følger kobolt og sink.

Kobber har en enestående evne til å lede varme og elektriske strømmer. «Det er en av de mest brukte og nødvendige metaller i en fremtid med lite karbon» skriver Rystad Energy i rapporten.

Materialet brukes i kabling til vind- og solanlegg verden over, men også til strømføring i strømnett og til batterier.

Kobber utvinnes fra gruver. Hvert år blir det produsert rundt 20 millioner tonn kobber. Chile og Peru står for 40 prosent av produksjonen. De har gode tider.

Det seneste året har kobberprisen målt i dollar steget fra 5.150 dollar per tonn i mai i fjor til 10.500 dollar per tonn i dag. Gruvesjefene har denne uken sittet på tv-kanalen CNBC og smilt fra øre til øre. Det er et sug i verden etter kobber.

Gruveselskapene Freeport McMoRan (FCX) og Southern Copper er to av de mest rendyrkede kobberprodusentene i verden, henholdsvis nummer tre og fem på listen over verdens største. Aksjekursen i Freeport McMoRan er firedoblet det siste året, mens Southern Copper har doblet kursen på et år.

Men det som er gode nyheter for råvareprodusentene kan være dårlige nyheter for storsamfunnet, påpeker Øystein Rushfeldt i Nussir.

Selskapet fikk driftskonsesjon av Nærings- og fiskeridepartementet i 2019 og sikter mot utvinning av kobber i 2023, etter gjenåpning av en nedlagt gruve i Kvalsund kommune i Finnmark.

Utbygging av sol og vindkraft krever fire, fem ganger så mye kobber som utbygging av konvensjonell energiforsyning.

En tommelfingerregel sier at konvensjonell kraftutbygging krever 1 tonn med kobber per installerte megawatt (MW). Vind og solkraft krever 4 til 6 tonn per megawatt. Årsaken er at produksjonen ofte er spredt utover et stort område.

Dermed kan man regne seg frem til hvor mye kobber man trenger for å komme til en posisjon der fornybare kilder står for 50 prosent av verdens kraftproduksjon.

– Det regnestykke går bare ikke opp, sier Rushfeldt.

Det går med rundt 30.000 kilo kobber for å bygge de aller største vindmøllene. Bygg 100 slike vindmøller og du trenger altså 3.000 tonn kobber.

– Du har allerede vanvittige mengder kobber som går til utbygging av fornybar energiproduksjon. Men så skal samfunnet bruke denne grønne energien, påpeker Rushfeldt.

Og det er her elbilene kommer inn.

Rushfeldt forklarer at det typisk går med 20 kilo kobber for å produsere en fossil personbil. En stor elbil, som en Tesla, krever over 80 kilo kobber. Fire ganger så mye.

– La oss si at vi tror på et scenario 10 - 20 år frem i tid der nesten alle bilene som selges hvert år er elektriske. For eksempel 90 prosent. 65 millioner kjøretøy i året. Bare det vil kreve bortimot all kobberproduksjon i verden, sier Rushfeldt.

Da har vi ikke kobber til å bygge forbrukerelektronikk, kobberfasader på bygg eller togstrekninger.

– Det høres ut som vi går mot dyrere elbiler?

– Ja, prisene på elbiler vil garantert stige, sier Rushfeldt.

– Men da kan vi vel bare øke produksjonen av kobber?

– Alle gruver i verden går på full produksjon. Produksjon av kobber kan ikke økes på kort varsel. Og det tar 15 til 20 år å starte en ny kobbergruve. Det betyr at det vil ta kanskje et halvt århundre å doble dagens produksjon.

Heldigvis er kobber 100 prosent resirkulerbar og beholder alle sine egenskaper etter gjenvinning. Men den andelen er allerede bakt inn i regnestykket.

Rushfeldt mener det er langt fra festtalene til de reelle råvaremarkedene.

– Store deler av samfunnet tror at vi bare kan vedta en omstilling til fornybar energi. Det virker som politikerne tror vindmøller og elbiler er noe du bare kan bestille i butikken, som hyllevare. Men det kreves innsatsfaktorer for å få til omstillingen.

Rushfeldt snakker ikke for sin syke mor. Han snakker for et gruveselskap som fortsatt er i tenårene og kommer til å nyte svært godt av etterspørselsveksten.

– For Nussir er utviklingen ekstremt bra og særlig hvis den høye kobberprisen holder seg over mange år.

Dårlig nytt for BMW og Volkswagen

Like munter er ikke stemningen i bilbransjen. For alt stiger samtidig. Kobber, stål og aluminium. Bloombergs råvareindeks er opp 21 prosent i år. JPMorgan Chase & Co. har publisert tall som viser at kostnaden for råvarer for bilprodusenter har steget med 83 prosent i år. Disse utgjør gjerne 10 prosent av kostnaden på en bil.

«Vi ser inflasjon på en rekke deler, på en måte vi ikke har sett på mange år, uttalte Fords toppsjef Jim Farley til Bloomberg i forrige uke.

Også Bloomberg påpeker at en elbil i gjennomsnitt bruker 3,5 ganger mer kobber enn en diesel- eller bensinbil på grunn av flere strømførende deler, og viser til konsulentselskapet Wood Mackenzie Ltd.

Det kan gå ekstra ut over Tesla og Volkswagen, skriver Bloomberg, da de satser hardt på elbiler.

Anita Svanes, kommunikasjonssjef for Volkswagen Personbil i Norge, har ikke noe svar på en eventuell prisøkning, men innhenter en kommentar fra fabrikken i Tyskland:

«Hele bilindustrien opplever økende kostnader på materialsiden. Volkswagen Group har mottiltak, som hedging og langsiktige kontrakter. I tillegg forsøker vi å holde kostnadene så lave som mulig gjennom vår innkjøpsmakt», heter det fra fabrikken.

Finansdirektør i BMW i Tyskland, Nicolas Peter, har sagt til internasjonale medier at at økende råvarepriser kan påføre selskapet én milliard euro i økte kostnader i år. På lang sikt forsøker BMW å endre arkitekturen på biler med tanke på mindre materialbruk og mer gjenbruk.

Kobberlageret

Når det bobler av råvareprisene, så ryker det på Rommen i Oslo. Her ligger metallgrossisten Astrup, som forhandler alle tenkelige utgaver av aluminium, metaller, plast, rustbestandig stål, spesialstål og titan.

Et slags XXL for norske industri- og produksjonsbedrifter, med en årlig omsetning på 850 millioner kroner. Adm. direktør Thomas Engen har fått oppleve stigende priser det senest året.

– En supersyklus, sier Engen om dagens situasjon. Og understreker samtidig at Astrup bare er en liten brikke i et stort spill. Råvareprisene settes internasjonalt.

– Kobberprisen er spennende. Nå har den passert 10.000 dollar. Og analytikerne spår den videre opp 20 til 30 prosent det kommende året, sier Engen.

Det er en bred etterspørselsvekst i mange markeder samtidig som trekker prisen opp. Det seneste året har folk rett og slett kjøpt flere duppeditter av alle slag. Handler det om elektronikk er ofte kobber involvert. Nå merker Engen forsyningsproblemer.

– Vi ser knapphet på endel halvfabrikata som vi importerer. På varer der vi tidligere hadde seks til åtte ukers leveringstid sitter vi i dag og ser på hva vi kan greie å skaffe til veie innen årets utløp.

– Hva sier kundene dine?

– Der har vi en stor oppgave. Vi prøver å formidle hva som skjer ute i verden. Noen vil nok forsøke å søke seg mot andre løsninger. Men det er ikke heller så lett, når alt stiger, sier Engen.

Kobber brukes til så mangt. Skal det bygges en trafostasjon trengs det mye kobber. Det samme om det skal bygges elektriske anlegg offshore eller ombord på skip. Også er det fortsatt de som legger kobber på taket av bygninger.

– Endel grupper kan se mot andre materialer. I strømskinner er det for eksempel mulig å erstatte kobber med aluminium. Men det krever mer materiale for å føre den samme strømmen, og aluminiumsprisen har jo også steget. Så det blir et regnestykke.

Men noe av bruken kan enkelt erstattes.

– Noen næringsbygg har kobberfasader. Her finnes det mange flotte materialer som kan gi en mangfoldig arkitektur. På en annen side, på et bygg til 100 millioner er det nok ikke kobberprisen som er avgjørende for om byggherren holder seg innenfor budsjettet.

Engen går inn i et annet rom og finner frem vareprøver. De har stadig arkitekter innom som vil ha en annerledes fasade.

– Hva tror du om elbilproduksjon. Nesten alle verdens bilprodusenter er inne i et skifte der de produserer langt flere elbiler og hybrider?

– Produksjon av elbiler er et regnestykke som ikke går i hop. Det blir spennende å se om det finnes nok kobber i verden til å forsyne den utviklingen. Og det handler ikke bare om kobber, det går generelt med mer industrimetaller til produksjon av en elbil enn en fossilbil, ikke minst aluminium for å spare vekt.

– Hva med Astrup. Tjener dere mer penger når prisene stiger?

– I det korte bildet får vi en konjunkturgevinst. Men vi har vært her i snart 165 år og vi vet veldig godt at det svinger både opp og ned. I tillegg er det viktig å huske at en styrket krone heldigvis utligner noe av prisveksten for norske kunder.