<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Statsministeren og finansministeren – vår tids Pompel og Pilt

Regjeringen har fått alle redskapene til å bygge velferdssamfunnet videre, men produserer en surrealistisk virkelighet, skriver Ragnvald Albretsen.

Publisert 20. nov. 2023 kl. 13.04
Oppdatert 21. nov. 2023 klokken 12.52
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 676 ord
SKADELIG FOR NORDMENNS PSYKE OG UTVIKLING? Trøsten nå er at vår tids Pompel og Pilt (f.v. finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre) etter alle solemerker blir «tatt av plakaten» ved stortingsvalget om to år, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB

Noen vil huske NRKs dukketeaterserie Pompel og Pilt, de to reparatørene som ødela i stedet for å reparere. Dagens Norge minner meg om tilstanden i den surrealistiske serien.

I kunsten handler surrealisme om opprørske kunstnere som heller beskriver drømmer enn virkelighet. Dagens statsminister og finansminister styrer landet vårt ut av virkeligheten og inn i surrealismen. Det velmente prosjektet deres der det skulle være vanlige folks tur, og der de rike skulle bidra mer til fellesskapet, har endt i paradokser.

Det er ikke vanlige folks tur, det er statens tur
Ragnvald Albretsen. Foto: Kaare Martin Granerud

Vanlige folk blir fattigere for hver dag. De rike, gründerne som skaper arbeidsplasser og verdier for fellesskapet, flykter fra landet.

Det er som om Pompel og Pilt har overtatt. Vi styres av surrealister som lever i en drømmeverden.

Det er ikke vanlige folks tur, det er statens tur. Statens pensjonsfond utland – «Oljefondet» – har passert ufattelige 15.000 milliarder kroner – det blir 2,7 millioner kroner på hver av oss 5,5 millioner nordmenn. AS Norge er søkkrikt. Samtidig lever vanlige folk i et bibelsk paradoks, der den rike staten blir rikere, og den fattige befolkningen blir fattigere. Ledere av helt eller delvis eide statlige selskaper som Statkraft og DNB belønnes med stadig høyere lønninger, henholdsvis 9,4 og 14 millioner, mens prisene på strøm, drivstoff og renter øker.

Landet vårt styres av folk som har minimale erfaringer fra næringslivet, eller som har vært avhengig av offentlige subsidier i sine virksomheter. De vil så gjerne, men kontakten med det virkelige liv mangler.

Næringslivet må som oftest investere sine ledige midler i fortsatt produksjon, for å sikre fremtidig konkurransekraft. Det var også meningen med Oljefondet da dette ble etablert i 2001. Pengene skulle investeres i utdanning og forskning, infrastruktur og bedre rammebetingelsene for næringslivet.

Norge har dobbelt så mange offentlig ansatte i forhold til innbyggertall som våre naboland Sverige og Finland. Næringslivet sysselsetter bare en tredjedel av befolkningen

Så skjer det motsatte. I Statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å bruke 336 milliarder kroner fra Oljefondet. Midlene går stort sett til drift av offentlig administrasjon og tjenesteproduksjon. Dette har ført til en overadministrering av AS Norge. En tredjedel (34 prosent) av landets sysselsatte arbeider nå i stat, fylke og kommune.

Norge har dobbelt så mange offentlig ansatte i forhold til innbyggertall som våre naboland Sverige og Finland. Næringslivet sysselsetter bare en tredjedel av befolkningen. Dermed synker verdiskapingen i Fastlands-Norge. Her finner vi noe av forklaringen på svekket kronekurs.

Vi sitter på en ufattelig formue med Oljefondet. Midlene investeres i utlandet, og 3 prosent av avkastningen skal i 2024 i hovedsak gå til offentlig tjenesteproduksjon.

Etter andre verdenskrig bygde våre foreldre og besteforeldre landet. Med egne «hender». De la grunnlaget for det som skulle bli fremtidens velferdssamfunn. Men nå har vi fått noen av verdens høyeste priser på mat, drivstoff og energi – til tross for at vi produserer verdens billigste og reneste energi. Bil- og veiavgiftene ligger på samme høye nivå. Og vi skal ha Nordens lengste sykehuskøer. Matkøene utenfor Frelsesarmeen og Røde Kors, har aldri vært lengre. Det er fullstendig uakseptabelt at vi nå skal ha 111.000 barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge.

Pompel og Pilt. Foto: NTB

Regjeringen – anført av Pompel og Pilt – har fått alle «redskapene» les kapitalen, til å bygge velferdssamfunnet videre, men produserer en surrealistisk virkelighet. Når de forsøker å reparere noe, ender det med kaos. Stadig flere krysser grensen til fattigdom.

Slik har Støre og Vedum styrt Norge inn i den rene surrealismen. Men vanlige folk lar seg ikke lure. Ap og Sp har nå rundt 24 prosent oppslutning i befolkningen.

I 1994 ble Pompel og Pilt tatt av plakaten for godt. Enkelte barnepsykologer fryktet at det surrealistiske dukketeatret var skadelig for barns psyke og utvikling. Trøsten nå er at vår tids Pompel og Pilt etter alle solemerker blir «tatt av plakaten» ved stortingsvalget om to år.

Ragnvald Albretsen

Eier av Seabrokers

NB: I en tidligere versjon sto det feilaktig at to tredjedeler av landets sysselsatte jobber i offentlig sektor. Det riktige er én tredjedel. Red.