I etterkant av coronapandemien har råvarepriser ligget på høyere nivåer. Økt etterspørsel og forstyrrelser i forsyningslinjer, blant annet grunnet Ukraina-krigen og Houthienes angrep på skip i Rødehavet, har drevet opp priser på alt fra olje og kopper, til hvete og kakaobønner.
Det gjør det vanskeligere for sentralbanker å senke guarden rundt inflasjon og tilrettelegge for rentekutt, ifølge Verdensbanken.
– En viktig driver i nedgangen av inflasjon - fallende råvarepriser - har truffet en vegg. Det betyr at rentene vil ligge høyere enn tidligere ventet for inneværende og kommende år, sier visepresident Indermit Gill, ifølge Wall Street Journal.
I gjennomsnitt falt råvarepriser med 40 prosent mellom juni 2022 og juni 2023, som tilsvarer en nedgang på mer enn to prosentpoeng i global inflasjon. Siden da har de imidlertid ligget uendret.
Verdensbanken ser for seg en nedgang i deres råvareprisindeks på 3 prosent dette året og 4 prosent neste år. Det er fremdeles 38 prosent høyere enn gjennomsnittet i perioden 2015-2019.
Geopolitiske utfordringer
Verdensbanken trekker frem en eskalering i Midtøsten som en betydelig risiko for økonomisk vekst. Primært olje- og gassprisen vil rammes dersom konflikten utvides, spesielt hvis det rammer det kritiske Hormuz-stredet.
Også lavere produksjon i USA kan drive oljeprisen opp, ifølge Verdensbanken. På den andre siden vil svakere etterspørslen globalt, samt en reversering av produksjonskuttene til OPEC+, føre til at oljeprisene faller.
Matpriser forventes å falle resten av året, drevet av økt tilbud og et moderat El Nino. Samtidig vil metallpriser stige, da økt etterspørsel til elbiler og infrastruktur leder til større behov for kopper og aluminium.
Seneste forrige uke uttalte president Christine Lagarde i den europeiske sentralbanken at bevegelsene i råvarepriser har betydelig innvirkning på hvilken retning banken velger å følge i deres kamp mot inflasjon.
