– På tross av høyere leveranser dette kvartalet, er resultatet svakere sammenliknet med samme periode i fjor som følge av lavere priser. Vi ser imidlertid positive effekter av flere av våre avkarboniseringsprosjekter, noe som er avgjørende for å rigge Yara for fremtiden og gjøre oss i stand til å møte den økende etterspørselen etter lavkarbonløsninger, sier konsernsjef Svein Tore Holsether i Yara.
Gjødselgiganten fikk et driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 435 millioner dollar i første kvartal, sammenlignet med 487 millioner dollar i samme periode i fjor. På forhånd var det ventet en EBITDA på 509 millioner kroner.
Resultat etter skatt var på 16 millioner dollar, tilsvarende 0,07 dollar pr. aksje, sammenlignet med 105 millioner dollar og 0,41 dollar pr. aksje i fjor.
Yara
| (Mill. USD) | 1. kv./24 | 1. kv./23 |
| Driftsinntekter | 3.315 | 4.161 |
| Driftsresultat | 149 | 199 |
| Resultat før skatt | 61 | 161 |
| Resultat etter skatt | 16 | 105 |
Etterspørselsdrevne priser
I kvartalsrapporten skriver selskapet at prisene generelt er etterspørselsdrevne, med positive produksjonsmarginer, selv for svingprodusenter, til tross for sterkt tilbud av urea i 2023.
«Normale markedsforhold for bonden og en 10-årig forbruksvekst på 1,9 prosent per år er positive elementer for de neste sesongene. Selv om toppen for ny produksjonskapasitet er passert, er det store menger urea i markedet, først og fremst på grunn av økt produksjon i India og Kina. Det forventes lavere tilbudsvekst fra 2024 og utover. Dette, sammen med økende etterspørsel etter nitrogen, indikerer en fremtidig innstramming i nitrogenmarkedet» står det.
– Europeisk nitrogenimport er nå fallende i takt med økende europeisk produksjon, men importen av russisk urea til Europa var historisk høy forrige sesong og står nå for nesten en tredjedel av den totale importen. Samtidig som europeisk industri utfordres av sanksjoner på råvarer og prispress, får Russland stadig større markedsinnflytelse. Dette utfordrer ikke bare europeisk industri og det grønne skiftet, men kan også bidra til å gjøre europeisk matproduksjon mer sårbar, kommenterer Holsether.
