Gjestekommentar: Lasse Gommerud Våg og Jarl Borgvin Dørre, partnere i Advokatfirmaet Lund & Co
Når ansettelsesforhold sies opp, ved nedbemanning eller arbeidstakers forhold, stiller arbeidsmiljøloven krav til arbeidsgiver. Det er velkjent at arbeidsgiver kan bli erstatningsansvarlig for urettmessige oppsigelser. Det som trolig er mindre kjent, er at ved urettmessige oppsigelser kan daglig leder og styremedlemmer bli personlig ansvarlige. Dersom styret eller daglig leder blir erstatningsansvarlige, vil de også normalt bli medansvarlige for sakskostnadene for domstolene.
Aksjeloven § 17-1 fastslår at daglig leder og styremedlemmer kan stilles personlig til ansvar for økonomisk skade som de ved uaktsomhet i sin rolle volder selskapet, aksjonærer eller andre. Uttrykket «andre» omfatter arbeidstakere i selskapet som har lidt økonomisk tap på grunn av urettmessig oppsigelse.
Vanligvis vil arbeidstakere ved urettmessige oppsigelser nøye seg med å kreve erstatning av selskapet. Hovedgrunnen er at arbeidsgiver har et objektivt erstatningsansvar etter arbeidsmiljøloven § 15-12. Arbeidstaker trenger altså ikke påvise at arbeidsgiver har handlet uaktsomt for å bli tilkjent erstatning. En forutsetning for erstatningsansvar for daglig leder eller styremedlemmer er derimot at de kan bebreides for den urettmessige oppsigelsen.
I den senere tid ser vi en gryende tendens til at arbeidstakere i noen tilfeller også saksøker daglig leder eller styremedlemmer i oppsigelsestvister. En grunn kan være at selskapet har dårlig økonomi. I flere nyhetssaker har man sett små selskaper som slår seg konkurs rett etter å ha tapt en arbeidsrettssak. Arbeidstakere kan ved konkurs kreve dekning av dokumenterte lønnstap gjennom Navs lønnsgaranti. Lønnsgarantiloven oppstiller imidlertid flere begrensninger for dekning av lønnskrav, herunder et tak på seks måneders lønn og maks to ganger folketrygdens grunnbeløp totalt.
En ugyldig oppsigelse kan skyldes saksbehandlingsfeil, at arbeidsgiver har lagt til grunn uriktige faktiske forhold eller feil rettsanvendelse
En annen grunn til å saksøke daglig leder eller styret, kan være at arbeidstaker mener at daglig leder eller styret har skyld i oppsigelsen enten gjennom aktive handlinger eller ved unnlatelser. Arbeidstaker kan da ha ønske om å stille dem personlig til ansvar, slik at de ikke kan gjemme seg bak selskapet. Også unnlatelser fra styret eller daglig leder kan føre til erstatningsansvar. I en lagmannsrettsdom fra 2021 kom retten til at arbeidsgiver ikke hadde avskjediget eller oppsagt arbeidstakeren i et møte, slik arbeidstakeren hadde oppfattet det. Daglig leder ble likevel kjent erstatningsansvarlig fordi han ikke oppklarte misforståelsen mellom partene.
En ugyldig oppsigelse kan skyldes saksbehandlingsfeil, at arbeidsgiver har lagt til grunn uriktige faktiske forhold eller feil rettsanvendelse. Om daglig leder eller styret har begått feil ved saksbehandlingen, som for eksempel manglende drøftelse med arbeidstaker før beslutning om oppsigelse, vil det lett føre til personlig erstatningsansvar hvis saksbehandlingsfeilen har hatt betydning for beslutningen om oppsigelsen.
At arbeidsgiver har lagt uriktige faktiske omstendigheter til grunn, behøver ikke nødvendigvis føre til personlig erstatningsansvar for daglig leder eller styremedlemmer. Her blir da spørsmålet hva styret eller daglig leder visste eller burde vite – gjorde man tilstrekkelige undersøkelser for å kartlegge de faktiske forholdene? Feil rettsanvendelse kan blant annet være at man har lagt til grunn en for lav terskel for hva som kan danne grunnlag for oppsigelse, og slike feil vil lett føre til personlig erstatningsansvar. I en lagmannsrettsdom fra 2007 la lagmannsretten til grunn at det må stilles strenge krav til arbeidsgivere om å sette seg inn i arbeidsmiljølovens regler. Det innebærer at daglig leder og styremedlemmer som involverer seg eller burde involvere seg i oppsigelsen, må gjøre det samme.
Rettsvillfarelse, altså at man ikke er kjent med eller misforstår lovverket, vil bare i særlige tilfeller lede til ansvarsfrihet. I nedbemanningssaker kan feil ved oppsigelsen være at arbeidsgiver ikke har foretatt en saklig utvelgelse av hvem som skal sies opp. I en lagmannsrettsdom fra 2013 ble styreleder personlig erstatningsansvarlig for en usaklig utvelgelse av hvem som skulle permitteres.
Spørsmålet er om vi fremover vil se en utvikling, der bedriftslederes og styremedlemmers personlige ansvar i større grad enn før blir et tema i oppsigelsestvister. Det vil i så fall være en del av det generelle bildet om at antallet styreansvarssaker har økt de senere årene.
Lasse Gommerud Våg
Jarl Borgvin Dørre
Partnere i Advokatfirmaet Lund & Co
