Den allmektige amerikanske dollar

Gjestekommentar

Den amerikanske dollaren var selve navet i det finansielle systemet under Bretton Woods, men ble en svak og svært så volatil valuta på 1970-tallet. President Jimmy Carter så seg tjent med å utstede amerikansk statsgjeld i Deutsche Mark, så lite tillit som dollaren hadde hos internasjonale investorer den gang. Siden har valutaeksperter foreslått andre alternativer som arvtakere til dollarens rolle som verdens viktigste sentralbankvaluta. Men nei da, dollaren har vært overraskende sterk i senere år.

Sjeføkonom Jan L. Andreassen, Eika Gruppen Foto: Iván Kverme

Strømmer til USA

Noe av forklaringen er USAs tiltrekningskraft på driftige mennesker. Det er i de liberale, vestlige, kapitalistiske samfunn at ambisiøs ungdom fra hele verden søker livsutfoldelse. Og de kommer strømmende til USA for å få lov til å jobbe døgnet rundt, i håpet om å kunne bli neste generasjons næringslivstopper. Også ambisiøs norsk ungdom, som vil jobbe 70 timer i uken for å vinne rikdom i næringslivets Champions League, flytter trolig hit. Helt uavhengig av formuesskattens nivå.

I USA har mange av verdens største og viktigste teknologibedrifter nå innvandrere eller deres barn som ledere. Alphabet, Microsoft, Micron og Nvidia har alle ledere som er født i India. Ledere som har slitt seg opp gjennom Indias elitistiske skolesystem.

Dominerer børsene

Nettopp fordi amerikanske selskaper anses for å være verdens beste, og med evne til å hente talenter fra hele kloden, er de også høyt verdsatt på børsen. Apple alene har en større markedsverdi enn hele den tyske børsen til sammen.

USAs velutviklede kapitalmarkeder blir et godt verktøy til å kjøpe kreative bedrifter verden rundt, med betaling i aksjer. Et lite land som Norge har egentlig ingen mulighet til å bygge en kjempe innenfor teknologisektoren. Lenge før den lovende, norske IT-bedriften får slå ut i full blomst, vil den være kjøpt opp av amerikanere.

Norge blir fremover en enklave av rikdom som vil preges av våre store formuer, blant annet plassert i USA. Vi får bare glede oss over at våre plasseringer av sparemidler i Nord-Amerika, (halvparten av Oljefondet) nyter godt av den sterke dollar. 

Olje til folket

En viktig endring de siste 50 årene, som understøtter dagens sterke dollar, er USAs overgang fra å være en av verdens største oljeimportører til å bli en betydelig nettoeksportør. Derfor faller ikke nødvendigvis dollaren når prisene på råolje stiger, som før i tiden. En høy oljepris gjør mer skade på energifattige Europa og Japan enn på oljerike USA. Dollaren styrker seg derfor når oljeprisen stiger.

USA har heller ikke samme triste demografiske skjebne som Europa og Nordøst-Asia, så lenge de er villige til å ta imot immigranter fra hele verden. Og det later de til å fortsette å være. Der Kinas 1,4 milliarder mennesker er på god vei til å mer enn halveres de neste 100 år, kan USAs 350 millioner dobles, bare amerikanerne slipper nok opp på innvandringen. En befolkningsvekst som kommer til å trenge store mengder med sparemidler sanket inn fra alle verdens hjørner. 

Der Carter i sin tid slet med å finansiere minimale budsjettunderskudd, har Bidens USA enn så lenge ingen problemer med å dekke underskudd på over 20.000 milliarder kroner per år.

Hvilket ikke later til å være noe problem. Ikke bare verdens flinkeste studenter, men også sparepengene til deres foreldre strømmer til USA. Derfor klarer USA å finansiere gigantiske, og voksende, statlige budsjettunderskudd. Der Carter i sin tid slet med å finansiere minimale budsjettunderskudd, har Bidens USA enn så lenge ingen problemer med å dekke underskudd på over 20.000 milliarder kroner per år.

Tillit til diktaturer?

USA har utfordrere. Noen trodde Kina ville true USAs internasjonale stilling, men Xi Jinpings stadig mer autoritære form for kommunisme har undergravd Kinas vekstmuligheter. Et kommunistisk system som truer verden med en ny stor krig, vil neppe heller kunne utvikle en valuta som rikfolk fra hele verden ønsker å putte oppsparte midler, farsarven eller sitt røvergods i. Det er en tiltagende utvandring av rike, talentfulle mennesker fra både Kina og Hong Kong, spesielt til fordel for Nord-Amerika og Storbritannia. 

Gitt at de fleste av BRICS-lederne selv er korrupte, har de også et personlig motiv for å omgå dagens internasjonale betalingssystemer.

Noe som binder BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) sammen, er deres ønske om å unnslippe dollarens hegemoni. Kanskje ser de seg også lei på amerikanernes stadig mer militante bruk av dollaren som våpen, via lover om hvitvasking og om anti-terror samt begrensninger i tilgangen til SWIFT-systemet for internasjonale betalinger? Gitt at de fleste av BRICS-lederne selv er korrupte, har de også et personlig motiv for å omgå dagens internasjonale betalingssystemer.

Men nettopp fordi det er en broket gjeng vi her har med å gjøre, er det få grunner til å tro at de vil klare å etablere noe selvstendig alternativ til den amerikanske dollaren eller andre vestlige valutaer. Et pengesystem krever tillit, noe det er vanskelig for diktaturer å skaffe seg. Lederne selv, inklusive Xi Jinping og Vladimir Putin, har nok også en del av sparepengene sine i den allmektige dollar.

En vedvarende sterk dollar innevarsler gode tider for norsk næringsliv, som fortsatt er sterkt eksponert mot energimarkeder og shipping, hvor dollaren er oppgjørsvaluta. Resten av 2020-tallet later til å bli en gedigen fest for norsk økonomi.