Siden starten av april har prisen på nordsjøoljen Brent pendlet fra 86,70 dollar opp til 91,80, før den falt ned igjen. Mandag formiddag koster Brent 86 dollar pr. fat, mens den lettere WTI-oljen koste 80,90 dollar.
Mye av usikkerheten kobles til urolighetene i Midtøsten, hvor Israel fører krig i Gaza, houthiene har angrepet skip i Rødehavet, og Israel og Iran er i tottene på hverandre. Olje er viktig i krig, og hånd i hånd med militær eskalering går økte oljepriser.
Økte oljepriser er en drivende faktor for inflasjonen, da det blant annet får utslag gjennom økte energipriser som sprer seg videre gjennom økonomien. At oljeprisen har falt tilbake selv etter Iran og Israels angrep på hverandre viser imidlertid at markedene er usikre på hvorvidt sitasjonen dem i mellom vil eskalere.
Frankrikes sentralbanksjef og rådsmedlem i Den europeiske sentralbanken (ESB), Francois Villeroy de Galhau, mener at tiden er moden for et rentekutt i eurosonen, uavhengig av hvordan oljeprisene beveger seg. Han sier at selv om situasjonen i Midtøsten presser opp oljeprisen, må det først analyseres hvorvidt prissjokket forplanter seg i underliggende priser og inflasjonsforventningene.
Utålmodig med rentekutt
Det makroøkonomiske narrativet har etter de siste hevingene vært at sentralbankene rundt om i verden kommer til å kutte rentene i løpet av 2024. Blant annet priset markedet ved inngangen til året inn seks kutt fra Federal Reserve.
Nå er konsensus at Fed vil gjøre første rentekutt i september, før det kuttes bare en gang til før årets slutt, ifølge en undersøkelse fra Reuters.
Til tross for at Fed er avventene, er de Galhau utålmodig med å få i gang rentekuttene.
I et intervju med Les Echos sier han at usikkerheten i seg selv ikke er nok til å utsette rentekuttene. «Med mindre det kommer en overraskelse, må vi ikke vente for lenge med å kutte», sa han til avisen.
Basert på stemmemønsteret og tidligere uttalelser ligger de Galhau midt mellom haukene og duene i ESB.
Neste rentebeslutning offentliggjøres den 6. juni. Da tror Citi at renten kuttes, med påfølgende et kutt i kvartalet langt inn i 2025.
ESB hadde sin foreløpig siste renteendring i september i fjor, da rentene ble satt opp med en kvarting. Refinansieringsrenten ble satt opp til 4,50 prosent, mens den marginale lånerenten og innskuddsrenten ble satt til henholdsvis 4,75 og 4,00 prosent.
Den europeiske sentralbankens nøkkelrenter
1) Refinansieringsrenten, også kalt «refirenten» (Main refinancing rate)
2) Den marginale lånerenten (Marginal lending rate)
3) Innskuddsrenten (Deposit interest rate)
Selv om Ida Wolden Bache etter forrige rentemøte meldte at styringsrenten mest sannsynlig kuttes i september, er tonen nå at vi må vente til 2025 før det kommer rentekutt i Norge. Blant annet skriver Sparebank 1 i sin makrorapport for april at «det er ikke sikkert at det er behov for å kutte renten i USA i år».
I tillegg skriver banken at Norges bank ved neste rentemøte den trolig «må signalisere at det ikke er sikkert det blir rentekutt i år».
