<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

En politiker utenom det ordinære

Storbritannias finansminister mellom 1983 og 1989, Nigel Lawson, døde 3. april. Lawson hadde et usedvanlig klart hode, skriver Endre Røsjø.

Publisert 28. apr. 2023 kl. 18.58
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 491 ord
THATCHERS HØYRE HÅND: Nigel Lawson ble 91 år gammel. Her er han fotografert under premieren til «Brexit: The Movie» i 2016. Foto: Bloomberg

Mange mener at Lawson, sammen med daværende statsminister Margaret Thatcher, reddet Storbritannia fra å gå under som en følge av overbeskatning innført av deres forgjengere.

En av hans hovedteser var at beskatning i et land må være avpasset utgiftsnivået, altså det reelle behovet for skatteinntektene. Reduksjon i skattene måtte følges av reduksjon i statens utgifter. Snudd litt på hodet og overført til dagens situasjon i Norge, vil det si at staten ikke behøver å skattlegge befolkningen overhodet de nærmeste årene.

Ved å følge banale oppfatninger hos det brede publikum, følger lettbente politikere etter med ugjennomtenkte lovforslag som sikrer gjenvalg på kort sikt
Endre Røsjø. Foto: Iván Kverme

Som finansminister reduserte Lawson de britiske skattene fra 60 til 40 prosent, noe som førte til skrik og skrål i Underhuset blant de venstreradikale medlemmene. Resultatet ble at statsinntektene fra skatt økte istedenfor å falle. Lord Lawson hadde et usedvanlig klart hode og forberedte ethvert politisk utspill lenge og nøye.

Som nabo og omgangsvenn de siste 18 årene av hans liv fikk jeg mang en forelesning om uintelligens blant flere og flere politikere i den vestlige verden.

Ved å følge banale oppfatninger hos det brede publikum, følger lettbente politikere etter med ugjennomtenkte lovforslag som sikrer gjenvalg på kort sikt. Min oppfatning, som en følge av denne skoleringen, er at norske politikere med marxistiske skatteforslag bare følger den antatte norske misunnelsestendensen og tilpasser seg med formuesskatt etc. ganske enkelt for å bli valgt.

Da det britiske arbeiderpartiet innførte 83 prosent marginalskatt, forsvant store deler av den kreative eliten fra øylandet, og internasjonale investorer trakk sine investeringer ut av landet. Det burde ikke være vanskelig for norske stortingsmedlemmer å trekke en parallell til Norge i dag.

Lawsons bok «En appell til fornuften – et kjølig blikk på global oppvarming» (som jeg oversatte til norsk på Hegnar Media forlag) satte spørsmålstegn ved villigheten til politikere og publikum i allmennhet til å hive seg over skrekkscenarier om CO2-økning i atmosfæren. Han var opptatt av å forsøke å forstå hvorledes en økning fra 0,031 til 0,039 prosent av atmosfæren i hans livstid skulle medføre drastiske forandringer. For rundt tusen år tilbake var klimaet antagelig tildels varmere enn i dag i Europa, og folk overlevde temperaturen. Her var han som tidligere statsmann nesten alene i verden med sine vurderinger og oppfordring til å bruke intelligens og fornuft.

Som et apropos ble medlemmene i klimasenatskomiteen i USA forleden spurt om hva de mente innholdet av CO2 som prosent av atmosfæren var. Det laveste anslaget var 5 prosent.

Nigel Lawson var stolt over sin sjømilitære uniform, og hans sønn har nettopp senket asken i sjøen utenfor Southampton. R.I.P.

Endre Røsjø

Investor