– Vi ønsker å se nærmere på hvordan vi kan sørge for at den store innsatsen fra staten kommer innbyggerne til gode på en enda bedre måte enn i dag, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) til NTB.
Regjeringen har nå lagt opp til å bruke nesten 2,4 milliarder kroner årlig på å opprettholde flyrutene i distriktene, de såkalte FOT-rutene. Bevilgningen ble doblet i år, og maksprisene ble halvert.
– I dag bidrar vi ikke bare tungt til de som bor i regionen, men også til reiseliv og turistene. Det kan hende det er riktig, men det er sånne ting vi må vurdere. Er det vi driver med treffsikkert nok?
Ser til Mallorca: – Interessant
Det er Widerøe som har anbudet på nesten alle de statlig subsidierte rutene.
Selskapet har merket økt trøkk fra ferie- og fritidsreisende etter at prisene ble halvert.
I et intervju med Brønnøysunds Avis i forrige uke foreslo Widerøe derfor egne priser for fastboende, slik man blant annet har på Mallorca.
– Én av de tingene som har vært nevnt, er jo dette med beboerbevis, som er kjent fra Spania. Det er litt ulike størrelser på Mallorca og Mehamn, men alle slike ting er interessant å se på, sier Nygård.
– Monopoltilstander
Regjeringen er allerede i dialog med Widerøe om hvordan det har gått etter priskuttet, men det er foreløpig ikke aktuelt å ta umiddelbare grep.
– Vi har jo sagt at det vi gjør med prisene, kan føre til større etterspørsel enn vi har forutsett, og da må vi eventuelt gjøre justeringer. Men det er altfor tidlig å mene noe om det nå. Hittil har det stort sett vært god tilgjengelighet på FOT-rutene, også etter billettprisreduksjonen, sier samferdselsministeren.
Utredningen som regjeringen nå setter i gang, skal se på mulige endringer anbudene.
– Dette er jo et kortbanenett, og det er veldig få som har den typen fly. Så i realiteten vil det jo være én aktør som peker seg ut og tar en veldig stor andel av rutene, sier han.
Nygård mener at dagens situasjon minner om et monopol.
– Det at man er i en sånn situasjon med en monopolist, skaper jo noen utfordringer for oss. Derfor vil vi se på om det er er alternative modeller for å regulere billettprisene, sier han.
Vurderes også på kommersielle ruter
Nygård påpeker at det også har vært problemer med høye priser på distriktsrutene som ikke får statsstøtte og drives rent kommersielt.
– Når vi nå har halvert maksprisene, betaler man et sted mellom 400 kroner og 1500 kroner for en reise, litt avhengig av distansen. Det er jo en betydelig nedgang. Men det gjelder jo ikke for de som er avhengig av å reise kommersielt.
– Der kan man jo også se for seg at sånn beboerbevis eventuelt kan være en løsning.
(NTB)
